Kravspesifikasjoner

Evaluering av førskolelærerutdanningen Spesifikasjonene slik de forelå til møte med Per E. Garmannslund i OXFORD RESEARCH MARS 2009

Kravspesifikasjon
Evaluering av førskolelærerutdanning for tospråklige


1. Bakgrunn
Vise til det vi har gjort når det gjelder faglærerutdanningene. Sjøl om vi lager ulike førskolelærerutdanningsløp, er det viktig å understreke det nasjonale, ikke minst når det gjelder rekruttering.

Sju høgskoler utvikler og tilrettelegger 3-årige løp for bachelor i førskolelærerutdanning for tospråklige. Høgskolene har mottatt prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet (KD) for å utvikle og igangsette utdanningene. Høgskolene utgjør et utdanningsnettverk som i denne sammenheng betegnes som Høgskolesamarbeidet i Norge (HiNorge), se www.hino.no. Høgskolen i Hedmark står som prosjektansvarlig og har koordineringsansvaret innen HiNorge.

Det er et klart og stort behov for å legge til rette for og forbedre minoritetsspråklige førskolebarns utvikling språklig, kulturelt og sosialt. Mange undersøkelser viser at norske barn, og spesielt minoritetsspråklige barn, kommer til kort i forhold til skolens og samfunnets krav til kunnskaper og kompetanse for eksempel i realfag og lesing. Ved å høyne den faglige og pedagogiske kvaliteten på den tospråklige opplæringa i barnehagene vil forbedringspotensialet være enormt. Det er i denne sammenhengen nødvendig å øke de ansattes formelle pedagogiske kompetanse og deres kunnskap og forståelse av norsk barnehage og skole, barn, lek, elev, læringssyn og arbeidsmåter i forhold til rammeplaner og læreplaner. Hvilket er i samsvar med KDs strategiplan 2007 – 2009 for å bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (Strategiplan 2007-2009. Likeverdig opplæring i praksis!). Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet implementeres i alle fagplaner i all førskolelærerutdanning

Alle samarbeidspartene hadde erfaring med ulike studietilbud til tospråklige lærere/førskolelærere. Og de så at et tettere samarbeid innenfor dette feltet er nødvendig. Tanken bak etableringen av HiNorge er å gi et bedre samlet tilbud til tospråklige lærer- og førskolestudenter, morsmålslærere og tospråklige assistenter i Norge. Ved å benytte erfaringer fra tidligere gjennomførte studier i bl.a. faglærerutdanning for tospråklige, pedagogikk for morsmålslærere, PPU-tilbud for morsmålslærere, skolekunnskap og migrasjonspedagogikk, vil søkingen kunne bli større og utdanningstilbudet for målgruppa bedre.

De 28 første tospråklige førskolelærerstudentene startet på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo høsten 2007.

Høgskolen i Hedemark tok opp 13 tospråklige studenter høsten 2008 på 4-årig førskolelærerutdanning for tosrpåklige (Fluto). Utdanninge går på deltid og er samlingsbasert og nettstøttet. Det var 27 søkere. Opptak ble gjort gjennom samordnet opptak og bør analyseres.

HiBs deltidsutdanning som starter høsten 2009 (se HiB nettside http://www.hib.no/studier/studie.asp?studieID=FØUD) er planlagt med en modell hvor studietiden er 75% over fire år (2 studiedager i uken) øremerket for ca. 10 tospråklige studenter.
På UiA har 5 studenter (to-språklige assistenter i bhg) begynt på pedagogikk "barnehage- og skolekunnskap" høsten 2008. De vil følge disse studentene spesielt opp i praksis og mappeinnleveringer, samt språkkurs. Så er planen at de får disse 30 sp innpasset hvis de begynner på en Flu utdanning etter det. UiA er i gang med å utarbeide en studieplan for en samlingsbasert Flu utdanning over 5 år.

Dmmh, HiVe, Hiof er i planleggingsfasen.

Sjøl om modellene som er valgt er ulike samarbeides det om mye bl.a fagplanarbeid, vurdering, tilpasninger av ulike slag. Mange av faglærerne som har vært involvert så langt sier at de på bakgrunn av det arbeidet de har gjort også vil forbedre planene for andre studier.

Prosjektet er organisert med et styre som gjør overordna prinsipielle og økonomiske vedtak. Høgskolenes dekaner for lærerutdanning sitter i dette styret. Pr.dato er Bjørg Kristin Selvik (HiB) leder og Birte Simonsen (UiA) nestleder.
Styret møtes ca 1 gang pr. semester. Arbeidet dokumenteres gjennom referater.

Det daglige arbeidet utføres av prosjektlederne Tove Skoug og Bjørg-Karin Ringen ved Høgskolen i Hedmark.

Hver høgskole har sine lokale prosjektkoordinatorer. Det arrangeres møter mellom prosjektkoordinatorene ca 2 ganger pr. semester. Arbeidet er dokumentert gjennom referater.

Det arrangeres fagseminarer etter behov. Det har vært et fagseminar på HiO, ett på HiVe i september 2008 og ett ved DmmH i mars 2009. Neste møte planlegges på UiA.

Prosjektets nettsted www.hino.no er funksjonelt og bra, men det er foreløpig for få fagpersoner som deltar og dermed for få faglige diskusjoner.

Hihm får midlene fra KD og fordeler dem ut igjen slik det styrevedtatte budsjettet sier. Det lages skriftlige samarbeidsavtaler mellom Hihm og den enkelte høgskole. Hver høgskole rapporterer skriftlig en gang pr år til Hihm som lager en felles rapport til KD (de enkeltes rapporter vedlegges).

Det lages mange gode oppgaver og spennende besvarelser som kan søkes inntatt i evalueringsarbeidet.

Det er ønskelig at de som tar på seg/får dette oppdraget får oversikt over og benytter seg av FOU arbeid som foregår på de samarbeidende høgskolene innefor fagfeltet. Det vil også være nødvendig og ønskelig at de lokale prosjektlederne bidrar med f.eks innsamling av dokumentasjon og egen rapportering.


2. Evaluering av førskolelærerutdanning for tospråklige:

Evaluering av førskolelærerutdanning for tospråklige

Det er viktig å identifisere hva som er utslagsgivende for opptak og gjennomføringsgrad for eksempel organisering av eller innholdet i studietilbudene, opptakskrav og grad av tilpassing til målgruppa. Det kan så langt se ut som at det er nødvendig med tilpasset studium for førsteårs- og kanskje også andreårsstudenter, men at de etter hvert kan delta i høgskolenes vanlige tilbud.
Hva i studiemodellen, organiseringen, arbeidsmåtene, læringsstilene, vurderingen, innholdet, fagplanene eller pensum hindrer eller fremmer målsettinga med prosjektet? Hvordan og hvorfor er del slik?

Del 1 Rekruttering
- Hvilke tiltak er gjort
- Hvilke virker

Del 2 Opptak til utdanninga
- Lokalt eller samordna,
- Samordna gir flere søkere, men færre tas opp
- Hvordan håndteres de som ikke er kvalifisert

Del 3 Modeller- organisering
- Hvorfor ulike modeller
- Styrke og svakhet ved ulike modeller,
- Hvilke konsekvenser har de ulike måter studiet organiseres på?
- Hva er inkluderende, mener vi det samme med det

Del 4 Fagplaner- inkluderende læreplan
- Hva er inkluderende, mener vi det samme med det
- Påvirkning på andre planer
- Hvilke endringer el tilpasninger er gjort
- Hva samarbeides det om?

Del 5 Institusjonelle konsekvenser- implementering
- Hva har skjedd i barnehagene der de jobber?
- Hva kommer det ut av samarbeidet for barnehagene?
- Hva har skjedd på høgskolene faglig og adm?


Siden de første studentene uteksamineres i 2010 omfatter evaluering ikke resultat av utdanninga og studentenes muligheter på arbeidsmarkedet.

Oppdraget forventes avsluttet med en rapport eller annen skriftlig dokumentasjon innen 1.oktober 2011

· 25.05.2010

[ Tilbake · Flere nyheter ]